En guide til å utvikle effektive spørreskjemaer med et klart formål, presise spørsmål, konsistente skalaer og en naturlig flyt - samt hvordan du tester, forbedrer og oversetter resultatene til beslutningsrelevant innsikt (Best Practice Guide).
Fordi dårlig utformede spørreskjemaer koster tid, troverdighet og fører til beslutninger basert på feil data.
Denne artikkelen gir deg en lettforståelig, profesjonell og forskningsbasert gjennomgang av beste praksis for undersøkelser og typiske fallgruver i spørreskjemautforming.
Du får:
Kort oppsummert:
Hvis du jobber med undersøkelser - en gang i året eller hver uke - vil denne artikkelen spare deg for feil, frustrasjon og dårlige beslutninger.
Før du skriver det første spørsmålet, må du være veldig tydelig på hvorfor du gjennomfører undersøkelsen. Hvilken beslutning skal resultatene støtte? Forbedrer du kundeopplevelsen, tester et nytt produkt eller måler medarbeidertilfredshet?
Et godt spørreskjema er ikke lett å lage,... men gjennom våre mange undersøkelser og evalueringer har vi bygget omfattende kunnskap om hvordan vi kan formulere spørreskjemaer som svarer nøyaktig på det du ønsker å belyse. (1)
Et klart formål gjør det lettere å velge relevante spørsmål og fjerne alt som ikke skaper verdi. Et konkret mål kan formuleres som:
Vi ønsker å forstå hvorfor kundene våre forlater oss etter prøveperioden.
Et uklart formål skaper tre alvorlige problemer:
Når formålet ikke styrer designet, blir spørreskjemaet lengre, mer tilfeldig og mindre nyttig.
Når formålet er definert, bør du vurdere hvem du vil ha svar fra, og hvordan de vil oppleve spørreskjemaet. Hvilken bakgrunn har respondentene? Hvor mye tid forventer du at de skal investere? Og hvilken enhet vil de mest sannsynlig bruke for å fullføre den?
Et godt spørreskjema møter respondentene på egne premisser og bruker deres ord og begreper - ikke selskapets interne språk. (2)
Spør deg selv:
Konsekvenser av å ignorere målgruppen:
Dette er klassiske spørreskjemafeil som produserer data du ikke kan bruke strategisk.
Kvaliteten på spørsmålene dine bestemmer kvaliteten på dataene dine. Hvert spørsmål skal inneholde en enkelt idé og være kort, tydelig og lett å forstå. Unngå ledende ordlyd, komplekse setninger og doble negativer.
Spørsmål som «Hvor fornøyd er du med vår gode kundeservice?» påvirke svar og bør skrives om til nøytrale alternativer som «Hvor fornøyd er du med vår kundeservice?»
Klarhet og nøytralitet sikrer mer pålitelige svar. (3)
Konsekvenser av dårlige spørsmål (ikke gjør):
Dette er noen av de alvorligste spørreskjemafeilene, fordi dårlig ordlyd ødelegger datakvaliteten fullstendig.
Et spørreskjema bør kombinere strukturerte og kvalitative innspill.
Lukkede spørsmål - f.eks. skalaer eller flervalg - gir data som er enkle å analysere.
Åpne spørsmål gir rom for nyanse og dybde.
Bruk åpne spørsmål nøye, og bare der fritekstsvar skaper reell verdi. Hvis du trenger å uttrykke resultater i prosenter eller trender, er lukkede spørsmål vanligvis det beste valget.
Hvis du bruker skalaer, må det være klart hva endepunktene betyr. Bestem om et nøytralt midtpunkt er relevant eller om det svekker resultatene. Legg til «Vet ikke» eller «Ikke relevant» der det støtter forståelse. (4)
Viktige gjøremål: Hold skalaene konsistente, Definer endepunktene, Gjør skalaen intuitiv og enkel
Konsekvenser av dårlig skalabruk:
Et spørreskjema skal føles logisk - som en samtale som beveger seg fra det generelle til det spesifikke. Start med en kort introduksjon som beskriver formålet, forventet tidsforpliktelse, og anonymitet.
En godt testet struktur er:
Denne progresjonen reduserer frafall og holder respondentene engasjert. (1)
Konsekvenser av dårlig flyt:
Før du distribuerer spørreskjemaet, bør du pilotteste det på en liten gruppe som representerer målgruppen. Sjekk om spørsmålene er klare, om svaralternativer mangler, og hvor lang tid det tar å fullføre.
Juster både innholdet og det tekniske oppsettet - spesielt mobilvisningen, som de fleste respondenter bruker. (5)
Konsekvenser av ikke å teste:
Et spørreskjema skaper bare verdi hvis resultatene brukes. Når dataene er samlet inn, analyser dem med et beslutningsfokus og del resultatene med relevante interessenter. Kommuniser hvilke tiltak som vil bli iverksatt basert på undersøkelsen.
Dette viser at du lytter - og øker viljen til å delta igjen neste gang.(6)
De beste organisasjonene følger denne beste praksisen:
Ellers, «Hvorfor bry seg?» effekten oppstår - en dødelig undersøkelsesfeil som dreper neste års svarprosent.
Hvor lenge skal et spørreskjema være?
Fortrinnsvis 5—7 minutter, da lengre spørreskjemaer reduserer svarprosenten.
Hvor mange åpne spørsmål bør du bruke?
1—2 åpne spørsmål er vanligvis nok til å få kvalitative innspill uten å skape frafall.
Hvordan tester du et spørreskjema?
Ved å prøve det ut på 5—20 respondenter og justere basert på tilbakemeldingene deres.
Bør du inkludere et nøytralt midtpunkt?
Bare hvis det gir mening for emnet - ellers kan det fortynne resultatene.
Hva er den beste måten å kommunisere resultatene på?
Kortfattet, visuelt og med klare anbefalinger eller handlinger.
Et godt spørreskjema krever mer enn å stille spørsmål. Det krever planlegging, forståelse av målgruppen og nøytral, gjennomtenkt formulering. Når du gjør det riktig, får du ikke bare data - du får innsikt som driver handling.
Et effektivt spørreskjema krever: et klart formål, respondentvennlig språk, klare spørsmål, konsistente skalaer, intuitiv flyt og grundig testing. Dette er de seks viktigste beste praksisene for undersøkelser i den profesjonelle verdenen - uavhengig av om du jobber i en kommune, region, stat, eller privat organisasjon.
Når du bruker disse beste fremgangsmåtene og bør og ikke må gjøres, får du: høyere svarprosent, lavere skjevhet, mindre frafall, klarere innsikt og bedre beslutninger.
Hos Enalyzer jobber vi hver dag for å gjøre denne prosessen enkel og profesjonelt forsvarlig. Vi hjelper kunder med alt fra kundetilfredshetsundersøkelser og medarbeiderundersøkelser til lederevalueringer og undersøkelser integrert direkte i deres interne systemer, for eksempel CRM-plattformer.
Les mer under Tjenester.
Henrik Nielsen er forskningssjef ved Enalyzer og ekstern foreleser ved Copenhagen Business School. Han jobber med utvikling av avanserte spørreskjemaer, metodisk design og implementering av analyseprosjekter på tvers av bransjer.
Henrik har lang erfaring med undersøkelsesmetodikk, datamodellering og operasjonalisering av målinger i store organisasjoner. Han gir råd til både danske og internasjonale selskaper om å lage gyldige målinger, sikre metodisk konsistens og konvertere komplekse datasett til beslutningsrelevant innsikt.
Del informasjonen din med oss – så sørger vi for at riktig person tar kontakt.